- consertim
cōnsertim, Adv. (consertus v. 2. consero), verkettet (übtr.), Eulog. in Cic. somn. Scip. p. 411, 21 B.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.
cōnsertim, Adv. (consertus v. 2. consero), verkettet (übtr.), Eulog. in Cic. somn. Scip. p. 411, 21 B.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.