- dehortativus
dehortātīvus, a, um (dehortor), zum Abmahnen geeignet, abmahnend, dehortativum est ›ne‹, Prisc. 15, 31: deh. sententiae, Isid. 2, 21, 21.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.
dehortātīvus, a, um (dehortor), zum Abmahnen geeignet, abmahnend, dehortativum est ›ne‹, Prisc. 15, 31: deh. sententiae, Isid. 2, 21, 21.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.