- pervulgate
pervulgātē, Adv. (pervulgātus), nach allgemeinem Gebrauche, im gewöhnlichen Sinne, perv. magis quam inscite locutus est, Gell. 18, 10, 6: nam si ›candenti‹ dixit perv. et inproprie pro ferventi favilla, non pro ignea et relucenti, Gell. 17, 10, 18: ›cotionem‹ perv. (nach Art des Pöbels) dicit, quem veteres ›arillatorem‹ dixerunt, Gell. 16, 7, 12.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.