praediatus

praediatus

praediātus, a, um (praedium), I) Landgüter besitzend, begütert, Apul. flor. 22. p. 35, 20 Kr. – II) übtr., übh. reich, Mart. Cap. 1. § 46.


http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.

Игры ⚽ Нужен реферат?

Schlagen Sie auch in anderen Wörterbüchern nach:

  • Novensiles — Ancient Roman religion Marcus Aurelius (head covered) sacrificing at the Temple of Jupiter …   Wikipedia

  • PRAEDITUS — in Gloss. veter. ὠχυρωμένος, munitus, et ut Vopiscus in Aurelian. c. 35. loquitur roboratus. Inde civitates praeditae Guiberto, ὠχυρωμέναι et munitae. Et quidem praeditum dixerunt Veteres absolute, quodquid bene instructum multumque esset: ut… …   Hofmann J. Lexicon universale

  • heritage — Heritage, m. penac. combien qu il vienne de Haereditas, ou de Haeredium, vocables Latins (dont l un, comme dit Julien Juriscons. au tiltre De Reg. iuris. Est la succession en tous les droicts, noms, raisons, et actions que le trespassé avoit en… …   Thresor de la langue françoyse

  • renter — I. Renter un homme, id est, luy donner des rentes. Homme bien renté, Homo egregie praediatus, B. II. Renter, par syncope de Réenter, c est enter derechef, aidez vous de enter, en Ente …   Thresor de la langue françoyse

Share the article and excerpts

Direct link
Do a right-click on the link above
and select “Copy Link”