temperanter

temperanter

temperanter, Adv. m. Compar. (temperans), mit Mäßigung, mäßig, Tac. ann. 4, 33 u.a. Amm. 14, 10, 15. – / Cic. ad Att. 9, 2. litt. a. § 2 liest C.F.W. Mueller temperatius.


http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.

Игры ⚽ Поможем написать курсовую

Schlagen Sie auch in anderen Wörterbüchern nach:

  • AREOPAGITAe — Iudices Athienienses severissimi, instituti A. M. 2545. vivente Cecrope, eôdem annô; quô Aaron Sacerdos Summus factus est; a Solone insigniter ornati, Plut. De causis capitalibus pronuntiabant tantâ integritate, ut noctu, non interdiu iudicarent …   Hofmann J. Lexicon universale

  • attrempéement — Attrempéement, temperément et moderément, Temperate, Attemperate, Moderate, Temperanter. Ne sçavoir pas porter attrempéement la joye qu on a, mais la monstrer trop affectueusement, Non satis moderate ferre laetitiam …   Thresor de la langue françoyse

  • moderéement — Moderéement, Temperate, Temperanter, Moderate. Porter moderéement, Modice ferre dolorem …   Thresor de la langue françoyse

  • temperément — Temperément, Temperanter, Temperate …   Thresor de la langue françoyse

Share the article and excerpts

Direct link
Do a right-click on the link above
and select “Copy Link”