- temperanter
temperanter, Adv. m. Compar. (temperans), mit Mäßigung, mäßig, Tac. ann. 4, 33 u.a. Amm. 14, 10, 15. – / Cic. ad Att. 9, 2. litt. a. § 2 liest C.F.W. Mueller temperatius.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.
temperanter, Adv. m. Compar. (temperans), mit Mäßigung, mäßig, Tac. ann. 4, 33 u.a. Amm. 14, 10, 15. – / Cic. ad Att. 9, 2. litt. a. § 2 liest C.F.W. Mueller temperatius.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.
AREOPAGITAe — Iudices Athienienses severissimi, instituti A. M. 2545. vivente Cecrope, eôdem annô; quô Aaron Sacerdos Summus factus est; a Solone insigniter ornati, Plut. De causis capitalibus pronuntiabant tantâ integritate, ut noctu, non interdiu iudicarent … Hofmann J. Lexicon universale
attrempéement — Attrempéement, temperément et moderément, Temperate, Attemperate, Moderate, Temperanter. Ne sçavoir pas porter attrempéement la joye qu on a, mais la monstrer trop affectueusement, Non satis moderate ferre laetitiam … Thresor de la langue françoyse
moderéement — Moderéement, Temperate, Temperanter, Moderate. Porter moderéement, Modice ferre dolorem … Thresor de la langue françoyse
temperément — Temperément, Temperanter, Temperate … Thresor de la langue françoyse