- tonstrix
tōnstrīx, trīcis, f. (Femin. zu tonsor), die Schererin, Barbiererin, Plaut. truc. 405 u.a. Mart. 2, 17, 1. Amm. 16, 8, 10. Non. 150, 29. Prob. inst. 91, 19 K. Anecd. Helv. 75, 13. – / Charis. 44, 11 sagt tonsrix, non tonstrix; dagegen Prisc. part. XII vers. Aen. 1. § 16. p. 463, 16 nemo dicit tonsrix.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.