- veteretum
veterētum, ī, n. (vetus), das Brachfeld, sonst gew. vervactum gen., Colum. 2, 10, 4 u. 5; 2, 12 (13), 2.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.
veterētum, ī, n. (vetus), das Brachfeld, sonst gew. vervactum gen., Colum. 2, 10, 4 u. 5; 2, 12 (13), 2.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.