- bitemporis
bitemporis, e (bis u. tempus) = δίχρονος, zweizeitig = von zweifacher Silbenlänge (kurz u. lang), vocales bitempores, Prisc. 7, 43.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.
bitemporis, e (bis u. tempus) = δίχρονος, zweizeitig = von zweifacher Silbenlänge (kurz u. lang), vocales bitempores, Prisc. 7, 43.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.