- certative
certātīve, Adv. (2. certo), um Streit zu erregen, Cassiod. hist. eccl. 1, 11.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.
certātīve, Adv. (2. certo), um Streit zu erregen, Cassiod. hist. eccl. 1, 11.
http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.